Endelig er våren her for alvor – eller, som her nede i Skåne, forsommeren. Det er magisk vakkert ute med bølgende rapsåkre, lysegrønne lundar, marianøkleblomster og syrinhekkar overalt man ser. En fryd for både øyne og sjel.
Jeg er en person som tilbringer mye tid i bilen, kjørende mellom ulike steder og møter. Jeg elsker å følge årstidene gjennom bilruten, og akkurat nå er det på sitt aller beste. I det vaiende gresset går hester som nettopp har blitt sluppet ut på beite. Nye føll dukker opp i paddockene ved siden av sine beskyttende mødre, og enkelte hester ligger og tar seg en lur i den varme solen. Enn så lenge har ikke alle summende insekter gjort sitt store inntog, så akkurat nå kan man nyte litt ro og fred.
Men det er kanskje ikke så mye ro og fred på denne tiden av året hvis man er en aktiv hesteperson. Når vinteren slipper taket, vil jeg gjøre alt – alt det jeg tidligere har tenkt at jeg skal gjøre «senere». Det kan handle om å bade alle hestene i stallen, rydde i salrommet, rense paddocker, dra på trening på utebane, vaske alle vinterdekken, besøke ulike hestesportarrangementer og endelig komme seg ut på konkurransebanen igjen.
Jeg får rett og slett lage en prioriteringsliste – eller kanskje kalle det en «bucket list», for det føles som om det kommer til å ta lang tid før alt på listen er gjennomført.
I helgen skal jeg uansett begynne å krysse av punkter, for da skal jeg – sammen med Malin, selvfølgelig – delta på Pramm Memorial på Jägersro. En dag fylt av solskinn (ifølge værmeldingen) og masse fantastiske hester. Det skal bli utrolig gøy, for jeg har faktisk aldri sett galoppløp live før.
Og så har vi det absolutt mest spennende som venter oss denne våren: kjære Greta skal bedekkes. Hvis alt går bra, skal min hjertes hest bli mamma neste år.
Som sagt – det er nå det begynner…
