Jeg liker å ha en plan – en retning og et mål, eller delmål. Jeg mener at god planlegging henger tett sammen med hestevelferd. I dette tilfellet handler det om hvordan jeg planlegger hestens hverdagsliv.
I min verden finnes det en plan for hver uke og en som strekker seg over lengre tid. Jeg tror hestene våre har godt av variasjon – ikke bare når det gjelder miljø og underlag, men også i treningsintensiteten. Den unge hesten trenger pauser i treningen for å fordøye læringen, mens den eldre hesten har behov for ulike arbeidsoppgaver for å holde seg motivert og engasjert.
I en plan bør det også være rom for aktiviteter som ikke nødvendigvis er direkte knyttet til ridning. Her finner vi gjerne hovslagerbesøk, vaksinasjoner og ormekurer. Men hvorfor ikke også sette opp tid for sosialisering, løs galopp, lett massasje eller bare et øyeblikk for nærhet? I dag går alt så fort at vi ofte glemmer viktigheten av de små stundene som bygger tillit og samhørighet mellom oss og hesten.
Jeg tror de fleste i dag – etter alle intervjuene med våre ulike verdensstjerner – er flinke til å lage planer for både trening og konkurranse. Spørsmålet er bare hvor flinke vi er til å faktisk følge planene våre, og om de dekker nok av hestens behov.
Endrer vi planene våre på grunn av vær, dagsform eller bekvemmelighet – eller fordi planen i utgangspunktet ikke var godt nok gjennomtenkt? Hva skjer da, både med tanke på hestevelferd og resultat?
Planen kan også ryke på grunn av noe vi ikke rår over. Kanskje mistet hesten en sko i gjørma. Kanskje ble den syk igjen, eller så var det rett og slett bare en dag med fullstendig kaos. Hvordan følger vi opp da?
Det handler om å være fleksibel – selvfølgelig for hestens skyld, men kanskje også for vår egen. Vi må bare reflektere over hvorfor planen brast. Hvorfor er det over en uke siden hesten min fikk komme ut i skogen? Hvorfor mister den sko igjen? Hvorfor virker det som om hesten ikke lenger har lyst til det den gjorde for et halvt år siden? Hvorfor følger den meg ikke når jeg sitter opp?
Kanskje er det på tide å se over planen – justere den, eller kanskje til og med lage en alternativ plan, den berømte plan B. Det må alltid ligge en tanke bak det vi planlegger, og en vilje til å gjennomføre det vi har bestemt oss for.
Det finnes en balanse mellom å holde seg til planen og å være fleksibel. Vi ønsker jo ikke bare å skape holdbare hester, men hester som i bunn og grunn har det godt.
Om vi blir litt flinkere til å følge veien vi har staket ut, så gjør det ikke så mye om det innimellom ikke går helt som planlagt.
